Et rikt spansk-norsk liv

Erna Johanne Marøen var blant de første nordmennene som bosatte seg nord på Costa Blanca. Hun har en stor vennekrets, og lever et veldig aktivt liv på tross av sine 90 år.

I 1987 ble min mann pensjonert, og jeg førtidspensjonert. Vi hadde feriert i Spania i mange år, og bestemte oss for å flytte hit. Den gang var det nesten eksotisk å immigrere til Spania.

Vi bestemte oss for å kjøpe bolig i El Albir. Vi ventet i lang tid på det overførte oppgjør for vårt nyinnkjøpte hus. Pengene var allerede i Banco Alicante i byen Alicante. Dog var det totalt umulig å få overført beløpet til bankens filial i Altea. Personlig oppmøte med identifikasjoner i syv eksemplarer var nødvendig. Tenk dere mengden av sedler vi hadde på oss da vi vandret med pesetas i kontanter til Notarius Publicus i Alfaz del Pi!

Møtet med det spanske byråkratiet var et sjokk. Å betale en løpende regning uten original faktura var umulig. Lysregningen vår var i den tidligere eiers navn, så den fikk vi ikke. Men vi hadde en kopi, men det var ikke nok da jeg møtte opp på Lysverkets kontor i Altea. Escritura og kjøpekontrakt ble fremvist, men nei, de måtte ha originalen. Med pugget spansk lekse vandret jeg rundt i Altea på jakt etter Lysverkets originale faktura. Hvor fant man så den? Jo på et mørkt bakrom i en porselenbutikk i Altea. Der satt en enslig mann med hauger av gamle fakturaer.

ERNA MAI

Det var ingen norske eller engelske aviser å få tak i på den tiden. Var vi så heldige å få inn NRK sin Utenlandssending og BBC World på radioens kortbølge, feiret vi som om det var julaften. Det var status å ha egen telefon i hjemmet. Ventetid for å få installert telefon var vel året. Var man ikke hjemme da installasjon skulle foregå – og man fikk aldri beskjed om når – forsvant søknaden underst i bunken. Albir var også noe helt annet enn i dag. Det var ikke postkontor der på den tiden. Postkontoret var et lite krypinn like ved Rådhuset i Alfaz Del Pi. De dagene det regnet, uteble postbudet og alle arbeiderne. Veiene i Albir var som inntørkete elveleier. Det var kun hovedgaten som var asfaltert.

Man lærte fort å ha kontanter i huset, alt skulle betales enten på forskudd eller i det øyeblikket arbeidet var utført. En gang i året kom det spesialister fra Elche for beskjæring av Palmene våre i hagen. Det var alltid noen småting som skulle betales. Jeg sitter ennå med den følelsen at jeg hadde min pengepung konstant åpen.

Jeg er ydmyk og takknemlig fordi jeg får nye mitt otium her i Spania. Det er og har vært en karriere i seg selv å være pensjonist her. Etter beste evne har jeg prøvd å lære Spanias samtidshistorie. Borgerkrigen, Francos død og endringer i landet til demokrati. Jeg har også møtt mange flotte mennesker siden jeg kom. Jeg er blitt innlemmet i en spansk storfamilie, opprinnelig fra Albacete. Har også fått en reservedatter Adora, som har hjulpet meg i mange og tjue år. Alt har krevd pågangsmot og egen innsats.

ALTEA

I dag er livet veldig annerledes for nordmenn som flytter til Costa Blanca. De har alt de trenger av norske tilbud, som skoler, barnehager, klubber og aviser. Det er nok grunnen til at så få av dem lærer seg spansk. Hvorfor i alle dager skal de bry seg med å sette seg inn i kulturen og det spanske språket når alle snakker norsk?

I dag bor jeg i Altea. Jeg er den første til å takke for mitt gode liv her. Jeg elsker mitt Fedreland Norge og mitt Fødested Bergen, men nå er Spania mitt land og Altea mitt hjertes by. Her vil jeg bo til jeg trekker mitt siste åndedrag.

Bilder og redigering av tekst: Ann-Louise Gulstad

Reklamer

Livet på prærien

Leif Johansen og kona Anne-Lise kom til Costa Blanca for snart tretti år siden. De storkoser seg i huset på prærien, hvor de nyter det gode liv sammen med sine mange kjæledyr.

For vår del begynte eventyret på Costa Blanca i 1990. Vi hadde feriert i Hellas i mange år, men så begynte jeg å kjøre buss i fast opplegg mellom Oslo omland til Torrevieja med såkalt ekspress-tur. Det tok ikke lang tid før vi forelsket oss i Costa Blanca. Ganske så raskt skjønte vi at dette ville bli vårt nye sted å tilbringe fritid og ferie på. Vi leide oss en ferieleilighet ved Lomas Altos. Tanken var å bosette oss i Torrevieja by etterhvert, men etter noen år begynte tanken på hus og mer plass å melde seg. Derfor havnet vi i et koselig hus i Quesada rett ved DNS.

Etter hvert ble det klart for oss at Spania var det stedet vi ønsket å bo fast, men ting holdt oss fortsatt tilbake i Norge. Men etter et sykdomstilfelle fant vi ut at tiden var inne for å ta det store steget. Klimaet i Spania er mye bedre for oss. Vi har begge våre plager i kroppen. Den endelige bestemmelsen ble tatt etter vi fikk en del av en finca som ligger veldig landlig til, bare få meter fra Quesada.

TO FORAN BASSENG

Med stort hus og en tre mål tomt i Spania, hadde den store drømmen gått i oppfyllelse, og vi var klare for å flytte fra Norge permanent. Hus, hytter og inventar ble solgt, og vårt nye liv ble en realitet. Vi storkoste oss på prærien, hvor vi hadde basseng og stor have hvor kona kunne dulle og stelle i haven. Etter at vi hadde flyttet inn på prærien, begynte familien å øke jevnt og trutt. En hund ble til to, så til tre, alle små dyr. Men i vinter opplevde vi innbrudd på prærien for tredje gang og med store følger. Huset ble oppgradert med gitter for vinduer og dører med nytt alarmanlegg som trygger døgnet. Men vi adopterte også en Schæfer som sårt trengte et nytt hjem, og som vokter oss dag som natt. Dyrene våre stortrives på prærien, som ikke er så langt fra saltsjøene, hvor vi går lange turer. Men de liker også veldig godt å ligge i haven og lytte til undulatene våre som skvaldrer og kvitrer dagen lang. Folk tror nok at vi er litt rare som har så mange maskoter, men det å ha dyr rundt oss betyr mye for oss.

GRØNN BAKGRUNN HUNDER

Vi anbefaler folk i Norge å tilbringe tid her på Costa Blanca, spesielt vinterstid da både temperatur og miljøet er helt fortreffelig. Her har folk med liten pensjon eller inntekt muligheten til å leve et godt og verdig liv og kan leie seg et bra husvære i uker eller måneder. Levekostnadene er betydelig lavere her og butikkene bugner av delikate varer av alle slag, og må man ha norske varer er det jo muligheter for det også.

Mange sier at Norge er så bra når det gjelder helsetiltak og sykehus. Til det må jeg jo bare si at her opplever jeg det som mye bedre når man trenger hjelp. Spania har et fantastisk helsevesen som overhode ikke ligger etter, men heller foran Norge. Kun språket kan sette grenser men det går jo greit med hjelp av tolker eller venner som hjelper deg.

Når man har fått seg Spanske venner som vi har, opplever man en varme og tilhørighet som er helt vidunderlig. Nå etter 27-28 år i Spania på del- og heltid, kan vi trygt si at vi ikke kunne hatt det bedre i et høyst gjestfritt og gavmildt land. Og når man i tillegg møter så mange hyggelige norske venner også, kan ikke tilværelsen bli noe bedre.

Redigering av tekst: Ann-Louise Gulstad

Foto: Camilla Haugseth Hoem